Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Kjuka, f.
      1) en liden Klump eller Kage. I Nordl. tildeels det samme som Ball el. Klubb. (Salten). Ellers mest om en Klump som er omtrent halvkugleformig; s. smørkjuka. Afvig. Tjuke, Sdm. Kjuga, Mandal.
      2) en Klods, et lidet Træstykke til Underlag, f. Ex. under Axelen paa en Slibesteen. Ork.
      3) Knort, Knude paa et Træ. Indh. Ogsaa et Slags haard Svamp (Sopp) paa Træerne. Tel. I Ork. “Knøskekjuka”. Andre St. Knyska, Kviteknjosk. Jf. Isl. kjúka: Knogle.
      4) Kogle, Frøkogle, paa Naaletræer (= Kokla, Kongla). Trondh. Sdm. (nogle St. Tjuke). Jf Plantenavnet Blindekjuka.
      5) Ost paa sprængt Mælk, raa eller ukogt Ost (= Kjore, Kost, Ystel). Nhl. Sfj. ogsaa i Gbr. (jf. Froda).