Jøtul (ø’), m. (Fl. Jøtlar), Jætte, Rise, Gigant. (I Folkesagn). Jøtul, Ndm. Jøtel, Voss; Jutul, Østl. Jutel (u’), Nordre Berg. Afvig. fra G.N. jötunn; Ang. eoten, eten; Eng. ettin. Nogle St. kaldet Rise (Risel, Rysel); jf. Gygr.