Hyrding (y’), m. en Vogter, Hyrde (= Gjætar). Brugt i forskjellig Form: Hyring (y’), Høring, Høling (med tykt L), Buskr. Smaal., Juring (for Hjuring, Hjurding), Tel., og Kjuring, Mandal, Aaserall. G.N. hirdingi. Sv. Dial. höling, höle, hyre osv. (Rietz 254). – Ofte sammensat: Hyrding-gut (Juringgut), m. = Gjætargut. Hyrding-gjenta (Juringgjente), f. = Gjætargjenta.