Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Hekte (ee), n.
      1) Hægte, i Klæder; see Hektepar. Afvig. Hekta, n. Tel. Hekt, f. Ork. (Sv. häkta, f.).
      2) Lægter el. Stokke, som lægges over et Tag for at holde det bedre sammen.
      3) i Forbindelsen: “paa Hekte”, ↄ: paa Nippet, meget nær ved. Smaal. Tel. Hall.