Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Gygr (y’), f. (Fl. Gygrar), Jættekvinde, Berg-Risens Kone. (I Folkesagn). Søndre Berg. Sogn, Hall. og fl. tildeels udtalt: Gjygger, Gjøgg’er. I Tel. Gyvr; paa Sdm. Gjure (sjelden); paa Helg. Risgjura. G.N. gygr.