Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Grima (ii), f.
      1) Karm, Fading, Ramme; især en simpel Sengkarm, som lettelig kan flyttes fra et Sted til et andet. Hall. Sogn.
      2) det nederste Stokkelag i en Bygning, de fire Grundstokke (Svillar). Hall. Ogsaa et Stokkelag omkring et Ildsted. Tel. I Vinje: Grema (ee).
      3) en Hob af sammenbundne Tømmerstokke paa Vandet; en liden Tømmerflaade. Østl.
      4) en Lap, Flik, Bod paa en Revne i Overlæderet paa Sko eller Støvler. Mere alm. (Rbg. Berg. Nordl.).
      5) Grime (til en Hest), Nakkebaand med en Løkke tværs over Kjæverne. Alm. Sv. grimma.
      6) Streg eller Stribe over Ansigtet, en Flæk, f. Ex. af Kul. Tel. Ogsaa i svenske og danske Dial. Eng. grime, Smuds. G.N. gríma, en Maske, ogs. en Hjelm.