Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Ankar, n. Anker, Skibsanker. Mest alm. “Anker” med svag Betoning og alligevel haardt “t” (altsaa en uregelmæssig Form); sjeldnere Ankar (Tel. Hall.) og Akkjer (Hard.). G.N. akkeri (efter Lat. ancora).