Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Marneta (?), f. Meduse, et Slags bløddyr i Søen (= Gopla, Klysa, Kobbeglya). Brugt i Formen Mannæta (og tildeels Manneta) i Bergens Stift og de sydligere Kystegne (jf. Sv. manet), men er vistnok egentlig Marneta (e’), ↄ: Sø-Nælde, som allerede er antydet af Pontoppidan (i Norges naturl. Historie 2,
      294) og som netop stemmer overeens med Tydsk Meerneßel, og Eng. seanettle. Jf. Neta (= Nata, Netla) og Formen Mannlauk for Marlauk. Paa Sdm. betegner “Mannæte” kun den langtraadede Meduse (Medusa capillata), medens de andre Arter hedde “Gople”.