Krøter, n. Dyr, Huusdyr; især Nød, Faar eller Gjed. (Bukrøter, Smalekrøter). Næsten alm. dog i forskjellig Form: Krøter, Krøtur, Kryter (y’), Krytyr (Sdm.); ogsaa Krytel (Ndm. Sdm.). Egentlig Kreatur, Lat. creatura, ↄ: Skabning. Jf. Beist. Gamle hjemlige Ord for dette Begreb ere Fe og Kvikinde; dog bruges Fe mest kollektivt, ligesom Fenad, Buskap og Bøling.