Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen
    Aakorn (o’), n. Agern, Egenød. “Aakodn”, Hard. “Aakonn”, Nedenæs og fl. G.N. akarn. Eng. acorn (Jf. Goth. akran, Frugt). Ellers: Akall, Agal (Lister), Eikenot (B. Stift). Jf. T. Eichel.